For akkurat en måned siden idag, skrev jeg dette innlegget, men jeg var for sårbar til å kunne poste det. Idag er jeg sterkere.
-Store omveltninger i livet igjen. "Er det ikke det ene så er det det andre". Å skulle gå fra alt til ingenting, ta en avgjørelse som det, går man ikke fra uten å tømme tårekanalene. Støtte fra A til Å har vært avgjørende å ha det siste året, og kanskje det var det som var oppgaven til nettopp dette forholdet. Mennesker kommer inn i livet og forsvinner ut av det igjen, men aldri uten å etterlate noe eller uten å ha gjort en forskjell. I dette tilfellet en veldig stor. Jeg kommer alltid til å ta vare på og gjemme de fine studene langt inne, men nå er det på tide å pakke sammen flyttelasset igjen.
Jeg har gitt meg selv en uke. Det har vært o.k.('oll correct) å henge igjen i fortiden, tenke grenseløst og samle sammen erfaringen som jeg synes jeg burde ta med meg videre. Nå er det gjort og uken er over idag. Nå.
Tiden fremover blir umåtelig spenningsfylt. Jeg er i søknadsprossen hos et møbeltapetseringsfirma i Bergen hvor jeg håper å få lærlingeplass.
Som en selvfølge og effekt av bruddet flytter jeg også ut av min næværende bopel. Jeg ønsker å finne en liten fin plass til meg selv, så jeg kan fråtse i mitt eget ego. Det er viktig det. Etter et sivilstatus skifte.-
