Youth Knows No Pain.

Der skjer masse nå for tiden. Energien bobler i kroppen og det er skjeldent jeg ikke er ute og farter.
Nå er jeg pakket og klar for å dra opp til Hovden i noen dager med min kjære og hans brødre++.
Den nye badedrakten er med i baggen(og godt med stomiutstyr!), så nå tror jeg søren meg at jeg skal prøve å hoppe i vannet for første gang siden operasjonen! Som vannmannen jeg er gleder jeg meg grenseløst!
Katten min, Siam, merker godt at jeg snart skal ut og reise. Han er som regel veldig oppmerksomhetssyk det siste halve døgnet før jeg drar avsted. Se så kjekk han er!;

PSPSPS! Hvis du ikke har fått med deg Lykke Li sitt andre album fra 2010, så MÅ du unne ørene dine det NÅ! Jeg skal på hennes konsert på Rockefeller i slutten av måneden, og kroppen klare nesten ikke vente med å skulle svinge seg til "Love of out Lust", "I follow Rivers" og "Get Some"!!

Full rulle igjen

Nå er det lenge siden jeg har skrevet, og det med god grunn. Jeg leste nettopp det siste innlegget her på bloggen og det slo meg virkelig hardt i ansiktet hvor mye som har skjedd siden. Jeg skrev det dagen før min Far hev seg i bilen, kjørte opp til Bergen sent på kvelden og tok meg med til Stavanger neste dag. Siden 1. desember har jeg vært inn og ut av sykehuset her i Stavanger, og jeg har til slut endt opp med stomi aka utlagttarm/pose på magen. Nå vet jeg ikke hvem som skulle ha interesse for å lese dette(jeg skriver kun på denne bloggen for min egen skyld), men jeg må gjøre en ting klart; denne operasjonen er det beste som har skjedd meg siden jeg fikk diagnosen Morbus Crohn i 2004. Endelig er den delen av tarmen min som er betent "ute av drift". Jeg kan for første gang på lenge komme meg ut av sengen om morgenen uten å ha tatt smertestillende! Jeg kan skrive i lange ramser om hvor mange plager jeg er blitt kvitt med denne løsningen, men det viktigste å få frem er; stomien er en god ting, vi er blitt venner. Jeg er ikke flau over den, men føler heller at jeg har fått en ny actionfigur. Bare at denne er det ikke alle som har lyst til å se/leke med:p Herlighet, jeg skal endelig få kunne leve igjen. Jeg skal kunne syte over små hverdagslige ting slik som alle andre rundt meg. Jeg gleder meg til å kunne gråte til kjæresten over tullete ting som sjalusi eller fordi kjolen ikke sitter så fint som jeg vil ha den til, istedenfor at det skal være over skyldsfølelse for å være syk hele tiden og ikke ha energi til å være "den optimale meg". Jeg våkner opp om morgenen og smiler hver gang jeg kan ligge der og svare på Carl sitt spørsmål om jeg har det bra med;" Jo, idag er alt bra." Ingen magesmerter, hodepine, kvalmhet, muskelømhet, leddsmerter, slapphet eller bare den der generelle følelsen av at noe er galt med kroppen.

Faen heller Livet, her kommer jeg igjen og ingen av oss skal komme oss ubemerket ifra dette!