Tilbake til gamle (kaffe)trakter

Ok, hadde ikke tenkt å informere om ENDA et sykehusopphold(kan bli litt for mye "whine,whine, eg ligge på sykehuset og e et sykt menneske, whine, whine"), men nå har det vist seg at jeg ble her en ukes tid. Følte for å blogge litt ettersom jeg har all verdens tid til den slags ting og føler dermed ikke for å legge skjul på sykdom og den slags lite hyggelige ting. Har i samme slengen bare lyst til å pøse utpå at hvis noen har noen spørsmål rundt sykdommen, så send gjerne en meldig på mobilen eller face,(eller ring for den saksskyld, for jeg kjeder meg noe ENORMT her oppe!). Jeg er ganske åpen om alt, og synes det er SÅÅÅ mye bedre når folk spør istedenfor at man trenge å gå runt og lure på og lage egne konklusjoner om hva dette egentlig dreier seg om. Hadde uheldige opplevelser på ungdomsskolen av at flere tolket og antok sykdommen som anoreksia; ikke kult. Setter pris på kontakt om det selvfølgelig skulle være om annet enn sykdommen og; er deilig å bare høre historier om hva andre bedriver på i hverdagen "uten for murene". Høhø.

Nå ligger jeg altså på Haukeland atter en gang. Har innrettet meg på Hudavdelingen denne gangen ettersom jeg har pådratt meg noen herlige, nydelige, for ikke å glemme fantastiske, sår i sammenheng med dårlig immunforsvar. På grunn av dette får jeg oppleve en hver fjortiss sin drøm; bade i rosa vann og når jeg hopper ut av badekaret er jeg ferdig selvbrunt! Plastic fantastic og alt det der får meg til å se ut som en Barbie fra livet og ned. JIPPI! Tok noen snaisne bilder for å vise mirakelet;

Ok, jeg må innrømme at det faktisk er ganske gøy å plaske rundt i rosa vann. ROSA liksom!

Som sagt; veldig lettvindt og raskt resultat. Anbefales på det varmeste til alle som lengter etter den "eksta gløden" eller de som eventuelt er ute etter å matche interiøret, som flott er illustrert på dette bildet.

Ellers kan jeg fint informere om at Biola er blitt min nye bestevenn. Magen tåler ikke så mye for dagen(venter på ny behandling for sykdommen, så da må jeg først bli verre) og sårene i spiserøret har gjort en gjesteopptreden, så nøytral gamlemor-Biola er det som glir ned multiple ganger til dagen. Men "hei kor det går"! I morgen skal jeg inn til gastroskopi(slange med kamera ned i halsen) og har satset store summer på at jeg får behandlingen med en gang når de får sett de storslåtte sårene mine. Etter det vil jeg hjem. Etter det SKAL jeg hjem. Susanne, det alle kjæreste jeg har, kommer hjem til Tordenskjoldsgate 63 førstkommende helgen og jeg setter all min tillit til at legene skal få meg i storform for å kunne (mindre tilfeldig) møte på min søster. Kjæresten og resten av familien er selvfølgelig også sårt savnet. Alle sammen skal klemmes på, kysses på og glanes på. Søvn blir fraskrevet og ikke tiltrengt.

It can't rain all the time - quote Eric Draven

Dagene er blitt ganske lange. De inneholder masse film, musikk oppdagelser, halvhjertede forsøk på å underholde meg selv med vulgære og grove vitser eller ved å gjøre et merkelig krumspring på vei til butikken, min daglige utflukt. Blir masse tenking også, på ting som jeg gleder meg til å gjør når jeg blir bedre/frisk/opplagt. Altfor masse tenking.

Jeg vil ikke gjør dette inn til en sutre blogg, men det er tungt. Det er jo det, og det må ut. Merker at jeg blir mer og mer irritert nå for tiden. På folk som klager på innleveringer, sutrer over lærere og forelesere som ikke holder mål. Utakknemmelige mennesker som ikke har innsikt nok til å forstå hvor heldige de er som kan ta undannelsen som en selvfølge. Det at kroppen hver dag vil fungere knirkefritt, dagen vil alltid gå som planlagt og man er i stand til å gjør det en ser frem til.

Jeg satt og sydde sammen fødselsbamsen min igår. Som jeg indikerer er den en bamse jeg har hatt siden mitt første sykehusbesøk og hun har vært med meg hver gang siden. Det er kun via gamle bilder jeg kan si at jeg husker den gang hun var en sterk gul farge, den gang blondene hadde klare rosa broderier og de ti garnhårstråene på toppen var silkemyke og skjærende hvite. Nå er hun mer grå enn noe annet og har to farger på seg; den gule tråden som mor har brukt til å holde henne sammen med og den lyselilla som jeg nylig tok innkjøp av. Stoffet hennes er sydd i så mange ganger at nå strekker det ikke til lenger. Imorgen skal jeg ut og kjøpe noen nye blonder til henne. Helst noen rosa.

Regn i Bergen og regn i Stavanger er ikke det samme.

Våknet kl.9 idag, stod opp kl.10 fordi jeg først da kom på at jeg hadde sett meg nødt til å vaske omtrent hele leiligheten på 3 timer + få orden på meg selv. Jeg var til DE grader et vrak ettersom jeg hadde informert ca 20-30 stk om visning(naive lille jeg trodde at alle kom til å møte opp), og holdt på å få magen vrengt inn/ut. Heldigvis er dagen omme nå, og vi hadde kun 6 stk fine folk på besøk(-1, hun var ikke en så fin person, bare irriterende)

Men nå er det ikke plassmangel og kaos som gir meg hodebry, derimot ordet "dessverre". Gruer meg så forferdelig. Har allerede begynt å komponere en mild melding som skal sendes til dem som ikke får tilbud om rommet. Men igjen, først skal jo den heldige vinneren informeres og godta rommet. Den fæle dødsmeldingen skal først sendes i etterkant.

Ellers hadde jeg nettopp et par nydelige døgn hjemme. Stavanger var seg selv. Vill, vakker og våt. Som velkomstkomité ga Jacob meg en hurtigtog-klem(re. Den lille klemmeboken) hvor balansen måtte ut og kjøre en tur. Alle tre kvelder fikk Mor hele huset til lukte som i eventyrbøker og hun har sendt med meg provianter til flere dager. Far brukte tiden til å smile så bredt, ofte og lenge at jeg begynte å lure på om han har gått på Smile-akademi for å unngå trøtt-og sårhet i smilebåndene. Siam var den mest trofaste katten noen gang og lot seg ikke plage når jeg gjentatte ganger sparket til ham om natten. Ine fant veien til Bøker&Børst for å minne meg på LMF-turen som går til Trysil neste torsdag, og hun fikk meg til å glede meg som en narkis til neste skudd. Jacob, Carl og jeg fikk alle sammen varme drikker, og stavte oss frem til ord som pung-e-n-e-s og u-mykt. De mente man kan skrive opp ned. "Det går selvfølgelig ikke ann", forklarte jeg.

Imorgen skal jeg ringe og purre på legen. Og så vil jeg gå i hobbybutikk og kjøpe lim, fargekartong og konvolutter. Jeg savner å lage kort, så pass opp!

Noen ganger føler jeg at han kunne beskyttet meg mot hva som helst.

Vet at det er dårlig bilde, men herregud, det var jeg som var ute og reiste liksom.

Fineste lillebror.

Woho. Har funnet ut hvordan å forstørre bildene til innleggene, måtte bare utdanne meg til rakettforsker først. Har ikke funnet ut hvordan man gjør det uten å cræppe til kvaliteten da...