Tilbake til gamle (kaffe)trakter

Ok, hadde ikke tenkt å informere om ENDA et sykehusopphold(kan bli litt for mye "whine,whine, eg ligge på sykehuset og e et sykt menneske, whine, whine"), men nå har det vist seg at jeg ble her en ukes tid. Følte for å blogge litt ettersom jeg har all verdens tid til den slags ting og føler dermed ikke for å legge skjul på sykdom og den slags lite hyggelige ting. Har i samme slengen bare lyst til å pøse utpå at hvis noen har noen spørsmål rundt sykdommen, så send gjerne en meldig på mobilen eller face,(eller ring for den saksskyld, for jeg kjeder meg noe ENORMT her oppe!). Jeg er ganske åpen om alt, og synes det er SÅÅÅ mye bedre når folk spør istedenfor at man trenge å gå runt og lure på og lage egne konklusjoner om hva dette egentlig dreier seg om. Hadde uheldige opplevelser på ungdomsskolen av at flere tolket og antok sykdommen som anoreksia; ikke kult. Setter pris på kontakt om det selvfølgelig skulle være om annet enn sykdommen og; er deilig å bare høre historier om hva andre bedriver på i hverdagen "uten for murene". Høhø.

Nå ligger jeg altså på Haukeland atter en gang. Har innrettet meg på Hudavdelingen denne gangen ettersom jeg har pådratt meg noen herlige, nydelige, for ikke å glemme fantastiske, sår i sammenheng med dårlig immunforsvar. På grunn av dette får jeg oppleve en hver fjortiss sin drøm; bade i rosa vann og når jeg hopper ut av badekaret er jeg ferdig selvbrunt! Plastic fantastic og alt det der får meg til å se ut som en Barbie fra livet og ned. JIPPI! Tok noen snaisne bilder for å vise mirakelet;

Ok, jeg må innrømme at det faktisk er ganske gøy å plaske rundt i rosa vann. ROSA liksom!

Som sagt; veldig lettvindt og raskt resultat. Anbefales på det varmeste til alle som lengter etter den "eksta gløden" eller de som eventuelt er ute etter å matche interiøret, som flott er illustrert på dette bildet.

Ellers kan jeg fint informere om at Biola er blitt min nye bestevenn. Magen tåler ikke så mye for dagen(venter på ny behandling for sykdommen, så da må jeg først bli verre) og sårene i spiserøret har gjort en gjesteopptreden, så nøytral gamlemor-Biola er det som glir ned multiple ganger til dagen. Men "hei kor det går"! I morgen skal jeg inn til gastroskopi(slange med kamera ned i halsen) og har satset store summer på at jeg får behandlingen med en gang når de får sett de storslåtte sårene mine. Etter det vil jeg hjem. Etter det SKAL jeg hjem. Susanne, det alle kjæreste jeg har, kommer hjem til Tordenskjoldsgate 63 førstkommende helgen og jeg setter all min tillit til at legene skal få meg i storform for å kunne (mindre tilfeldig) møte på min søster. Kjæresten og resten av familien er selvfølgelig også sårt savnet. Alle sammen skal klemmes på, kysses på og glanes på. Søvn blir fraskrevet og ikke tiltrengt.